Lenke til artikkel om Oppmålingsforretning.
Det er kommunane som har ansvar for kartlegging, oppretting og registrering av all grunneigedom. I Bømlo kommune er det Arealbruk som syt for at eigedomar vert merka, målte og kartfesta. Oppretting av grunneigedom betyr å dela frå ein del av ein fast eigedom slik at denne delen får eige gards- og bruksnummer. Når du skal oppretta ein grunneigedom, må du søkja om løyve og rekvirera oppmålingsforretning.
Slik søknad har som regel ei to-trinns-behandling:
Trinn 1:
Kommunen vurderer om det kan gjevast løyve til oppretting av ny grunneigedom.
I Bømlo kommune vert trinn 1 behandla ved eininga for delesak. Søknaden vert vurdert opp mot ei rekkje lover, planar og føresegner. Løyve til oppretting av grunneigedom vert berre gitt dersom søknaden kan godkjennast etter gjeldande lovverk. Dersom det vert gjeve løyve til opprettinga, går saka over til trinn 2
Trinn 2:
Kommunen utfører sjølve oppmålingsforretninga.
I Bømlo kommune vert trinn 2 behandla ved eininga for oppmåling. Etter at det er gjeve løyve til opprettinga av den nye grunneigedomen gjennomfører kommunen oppmålingsforretning etter matrikkellova. Den nye eigedomen får eige gards- og bruksnummer og vert registrert i matrikkelen. Deretter vert eigedomen tinglyst.
Søknad om løyve til oppretting av ny grunneigedom
Ynskjer du å dela frå ei tomt eller eit tilleggsareal, eller oppretta ein festegrunn for meir enn 10 år, må du søkja kommunen om løyve til oppretting av ny grunneigedom og oppmålingsforretning etter trinn 1og trinn 2.
Søknad om frådeling av tomta skal innehalda følgjande skjema/vedlegg:
- Utfylt skjema for Søknad om oppretting av grunneigedom/rekvisisjon av oppmålingsforretning: Søknad om oppretting av ny eigedom skal underskrivast av t.d. heimelshavar/grunneigar, evt. bustyrar, personar i uskifta bu m.m. Rekvisisjon av oppmålingsforretning må vera utfylt ved søknad om løyve til opprettinga av den nye grunneigedomen, elles vert saka lagt i ventearkiv når løyve er gitt. Løyve til oppretting av ny grunneigedom er gyldig i 3 år.
- Dispensasjonsgrunngjeving: Dersom tomtedelinga ikkje er i samsvar med kommuneplanen sin areal-disponering eller andre detaljplanar, skal det saman med søknad om oppretting av ny grunneigedom leverast skriftleg grunngjeving for eventuell dispensasjon frå kommuneplanen. Nabovarselet skal også innehalda opplysningar om at ein søkjer om dispensasjon.
- Utfylt skjema for Gjenpart av nabovarsel: Naboliste kan tingast hjå kommunen. Tilgrensande naboar til tomta må varslast/gjerast kjent med planane dykkar. D.v.s dei skal skriva under på nabovarselet for å synleggjera at ein er gjort kjent med innhaldet i søknaden. Dersom underskrift ikkje kan skaffast, så må varselet sendast rekommandert i posten. Då skal det brukast eige skjema (nabovarsel) for dette. Skulle ein nabo ha merknad til søknaden, skal skriftleg merknad sendast kommunen, Arealbruk, innan 3 veker, og merknaden vert behandla saman med søknaden.
- Situasjonskart: Med søknaden skal det fylgja kart som viser nøyaktig tomteplassering og tomtegrenser. I tillegg skal det teiknast inn vegtilkomst til tomta og korleis det er planlagt framføring av vass- og avlaupsleidningar Kart skal vera i målestokk 1:500 el. 1:1000. Kartet må ikkje vera eldre enn 6 mnd.
- Avtale om vegrett frå offentleg veg og fram til parsellen. (gjeld ved frådeling av ny byggjetomt): Eigedom kan berre opprettast dersom byggjetomta enten er sikra lovleg tilkomst til veg som er open for alminneleg ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på anna måte som kommunen godtek som tilfredstillande. Avtale om vegrett kan ein t.d. finna gjennom tidlegare tinglyste skøyte, jordskifte, skylddelingar m.m.
- Avtale om framføring av teknisk anlegg på annan mann grunn(gjeld oppretting av ny byggjetomt): Før tomt vert oppretta skal bortleiing av avlaupsvatn vera sikra i samsvar med forureiningslova.
- Søknad om løyve til avkjørsle skal følgja med dersom byggjeparsellen skal ha ny avkjørsle eller om det vert ein utvida bruk av eksisterande avkjørsle frå fylkesveg/riksveg. Kommunen syt for at avkjørslesøknaden vert vidaresendt til Statens vegvesen.
Behandling av søknaden
Når søknaden er levert / send til kommunen, mottar søkjar eit førebels svar i forvaltningssaka med informasjon om pårekna sakshandbehandlingstid.
Søknaden vert vurdert i forhold til:
- Parsellar skal vera skikka til å byggjast på i forhold til både storleik og form
- Oppretting av ny grunneigedom vert vurdert i forhold til gjeldande arealplanar (kommuneplanens arealdel, kommunedelplan/ reguleringsplan/ utbyggingsplan)
- Parsellar skal vera sikra lovleg tilkomst til veg som er open for alminnelig ferdsel
- Avkjørsel frå offentlig veg må vera godkjent
- Bustadtomter skal ha tilstrekkeleg tilgang til hygienisk trygt drikkevatn
- Avløpsvatn frå bustadtomter skal være sikra i samsvar med forureiningslova
- Delinga vert vurdert i forhold til jordlova (J §12)
- Delinga vert vurdert i forhold til naturgitte tilhøve som stabilitet i byggegrunn, risiko for flaum, fare for skred m.m.
Skal søknaden behandlast etter veglov, jordlov, kulturminnelov eller andre særlover , sender kommunen søknaden til rett instans for behandling. Søkjar får tilsendt evt. vedtak fatta etter særlovene, med høve til å påklage vedtaket innan gitt frist.
Vedtak:
Når alle naudsynte opplysningar ligg føre vert det fatta vedtak i saka. Vedtaket vert sendt til berørte sakspartar, samt ein orientering om kva klagerett de har etter Forvaltningslova. Klagefrist: 3 veker frå de mottok melding om vedtak.
Ver merksam på at eit løyve kan innehalda vilkår som må oppfyllast for at oppretting av ny grunneigedom skal kunna utførast.
Løyve:
Partane får tilsendt vedtak om at løyve til opprettinga av den nye grunneigedomen er gjeve og saka vert oversendt til oppmåling. Etter at løyve er gjeve vert oppmålingsforretninga, innan 4 månader, gjennomført etter reglane i matrikkellova.
Avslag:
Ved avslag på søknaden kan partane klaga på vedtaket. Klage må vera innsendt innan 3 veker, Klagen vert då behandla administrativt og lagt fram for Utval for areal og samferdsle. Dersom Utvalet ikkje gjev klagar medhald, så vert klagesaka sendt til Fylkesmannen i Hordaland for endeleg behandling. Utvalet kan også velja å gje klagar medhald. Då vil evt. andre partar som kan verta berørte av endringsvedtaket ha høve til påklaging. Sjå elles reglane om klage i Forvaltningslova.