Helsedirektoratet ber foreldre at dei avgrensar skjermtid

Helsedirektoratet kjem med nye råd om skjermbruk og vektlegg at vaksne er nøkkelpersonar når barn og unge skal få sunne skjermvanar.

Helsedirektoratet kjem med nye råd om skjermbruk for barn. Helsedirektoratet

– Me veit stadig meir om korleis skjermbruk påverkar helsa til barn og unge. Mye skjermtid kan gi negative utslag, særleg om ho tek tid frå viktige behov som søvn, fysisk aktivitet og sosialt samspel. Difor ber me foreldre om å gjera det til eit nyttårsføresegn å redusera eiga skjermtid, seier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.

Vaksne må gå føre som gode rollemodellar

Når vaksne brukar mykje skjerm, kan det gjera det vanskelegare for barn å tolka ansiktsuttrykk og følelsar. I verste fall kan barnet oppleva dette som avvising.

Dette er nytt i råda

• Vaksne bør avgrensa tilgangen barn mellom 6 og 12 år har til einingar med internett, og ikkje la barn bruka internett utan tilsyn og foreldrekontroll
• Om barnet treng mobiltelefon, bør vaksne vurdera kva funksjonar som faktisk er nødvendige
• Barn og unge bør unngå å bruka pengar i dataspel fordi dette aukar risikoen for speleavhengigheit
• Vaksne bør unngå skjermbruk under amming, flaskemating og måltid generelt

For mykje skjerm kan gi negative konsekvensar

Dei oppdaterte råda viser samanhengen mellom skjermbruk og helse, som søvn, psykisk helse, fysisk aktivitet og sosialt samspel. Råda skal hjelpa barn og unge til å finna ein god balanse mellom skjerm og andre aktivitetar.

– Tala viser at skjermbruken blant barn og unge ligg høgare enn det me tilrår. Helsedirektoratet ønskjer å støtta både barn, ungdom og foreldre i å redusera skjermtida, seier Lofthus.

Mange innspel etter høyring

Etter lanseringa 5. juni i fjor fekk Helsedirektoratet over 3500 høyringsinnspel. Temaet engasjerer mange, og innspela har vore nyttige. Fleire organisasjonar har blant anna foreslått aldersgrenser for smarttelefon og sosiale medium, at skular og barnehagar blir tekne inn i råda, og meir merksemd rundt skjermbruken til foreldre.

Bakgrunn for endringane

Mens råda var på høyring, kom det nye studiar som viser samanheng mellom tilgang til smarttelefon og negative helseutfall. Helsedirektoratet har lytta til innspela, tatt inn den nyaste forskinga og justert råda der det trengst.

Kjelde: Helsedirektoratet (2026). Helsedirektoratet ber foreldre at dei avgrensar skjermtid [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Tilgjengeleg frå https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/helsedirektoratet-ber-foreldre-begrense-skjermtid

Sjå også Utdanningsdirektoratet sin oppdaterte informasjon om trygg skjermbruk i skulen:

Skjermbruk i skolen skal være trygg og tilpasset elevenes alder | udir.no

Foreldre må tørre å stille dei viktige spørsmåla

«Skjermtid og sjølvbilete – korleis nettet formar oss» var tema for kommunepsykolog Øivind Johnsen og kommuneoverlege Anne Marit Særsten Halvorsen sitt innlegg under samlinga om "Ordet fangar". Simon Knutsson Sortland

Barn og unge på Bømlo lever store delar av livet sitt på skjerm. Det påverkar søvn, læring, sjølvbilete og psykisk helse. Bodskapen er tydeleg frå kommunepsykolog Øivind Johnsen og kommuneoverlege Anne Marit Særsten Halvorsen at dette klarar me berre saman i heimane, på skulen og i barnehagen.

Kommuneoverlege Anne Marit Særsten Halvorsen gjekk rett på med føredraget «Skjermtid og sjølvbilete – korleis nettet formar oss» og understreka at skjermane forsvinn ikkje. - Difor må me snakka om korleis dei verkar inn på ungane våre og kva me som vaksne faktisk kan gjera.

Søvn er grunnlag for læring

Saman med kommunepsykolog Øivind Johnsen la ho fram funn som gir grunn til uro. Dei syner at fleire unge slit med einsemd, stress og dårleg søvn. Skjermbruk er ikkje den einaste forklaringa, men ho er blitt ein viktig del av kvardagen som det ikkje lenger går an å oversjå.

Søvn, skjerm og skulekvardag heng tett saman syner både lokale kartleggingar og nasjonale undersøkingar. Mykje peikar same veg, at mange barn får for lite søvn samstundes som ein stor del brukar fleire timar dagleg på skjerm.

– Søvn er grunnlaget for læring. Når barn kjem trøytte og overstimulerte på skulen, slit dei med å konsentrere seg. Det går rett på meistringa og motivasjonen, understreka Halvorsen. Ho forklarte korleis blått lys, raske bytte av inntrykk og sosiale plattformer held hovudet i høggir langt utover kvelden.

Når sosiale medium formar sjølvkjensla

Johnsen tok over med ei skildring av korleis sosiale medium skaper forventningar og press. – Ungdom samanliknar seg med perfekte liv som ikkje finst. Det tærer på sjølvkjensla, og mange kjenner på eit konstant krav om å prestere. Han minna òg om at det som skjer på nett, ikkje blir verande der.

– Mobbing og utestenging i digitale rom dukkar opp igjen neste dag i klasserommet. Skiljet mellom privatliv og skuleliv er borte, understreka kommunepsykologen.

Vil endra foreldremøta på Bømlo

Mot slutten av føredraget delte Halvorsen ein tanke om kva som kan bli eit viktig steg vidare, nemleg foreldremøta.

Halvorsen ønskjer at møta skal bli meir direkte og meir relevante for dagens digitale utfordringar. I staden for generelle orienteringar ser ho føre seg konkrete, opne spørsmål som gir foreldre høve til å reflektere over eigen praksis:

Kva tid legg barnet seg?
Korleis handterer familien skjermtid?
Når får barnet tilgang til sosiale medium – og korleis følger de opp?
Har de snakka saman om språkbruk og digital dømmekraft?

– Målet er ikkje å gi foreldre dårleg samvit, men å gi dei verktøy til å forstå samanhengar. Når vi oppdagar avvik tidleg, kan vi hjelpe tidleg, sa ho.

Felles ansvar og felles løft

Både Halvorsen og Johnsen avslutta med ei felles oppmoding. – Ingen vaksne kan løyse dette åleine. Barn treng at me er til stades og at me vågar å ta dei viktige samtalane. Det handlar ikkje berre om reglar, men om haldningar. Om å vere eit godt døme sjølv. Om å sjå barn som strevar, også når strevet er gøymt bak ei skjermflate.