Radioaktiv forurensning og stråling kan gje helseskadar. Kriseutvalget for atomberedskap vil komma med råd eller pålegg om korleis me kan beskytta oss, dersom ei atomhending rammar oss.
Uavhengig av situasjonen i Ukraina er det rådd til, som del av eigenberedskapen, å ha jodtablettar heime (gjeld dei under 40 år).
"Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet" (DSA) seier følgjande:
Oppdatert 5. juli 2023:
"Angrep mot Zaporizjza kjernekraftverk vil ikke gi akutt fare i Norge. Det vil ikke bli behov for beredskapstiltak som jodtabletter eller innemelding for folk i Norge, dersom Zaporizjza kjernekraftverk blir skadet og radioaktive stoffer slipper ut."
Oppdatert 21. oktober 2022:
"Dersom det skulle skje et utslipp av radioaktive stoff i Ukraina, vil konsekvensene for Norge være begrenset på grunn av avstanden mellom landene. Selv med et stort utslipp i Ukraina, der vinden blåser mot Norge, vil det i hovedsak føre til tiltak i norsk matproduksjon. Avstanden er så stor at det mest sannsynlig ikke vil bli nødvendig å bruke jodtabletter.
Hvis vinden blåser mot Norge kan det føre til at næringsmidler i deler av Norge blir forurenset. For å sikre trygg mat kan det bli aktuelt å sette inn tiltak som å holde dyr som produserer melk innendørs og å endre høstetidspunkt for grønnsaker."
Mattilsynet har nyttig informasjon på deira nettside:
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har god og oppdatert informasjon på nettsidene sine. På DSA si nettside står det m.a.:
- Atomberedskap er beredskapen vi har mot alle atomulykker og villede handlinger som kan gi radioaktiv forurensning og stråleeksponering.
- Organiseringen av atomberedskapen i Norge er bygget opp rundt Kriseutvalget for atomberedskap.
- Kriseutvalget for atomberedskap er ansvarlige for, og har fullmakt til, å iverksette tiltak for å redusere konsekvensene etter en atomulykke.
- DSA er nasjonalt og internasjonalt varslingspunkt for alle typer radiologiske og nukleære hendelser.
- Dersom en atomulykke rammer deg, er det ulike tiltak du kan gjøre for å beskytte deg. Les mer om det.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet: "Ukraina - atomsikkerhet og -beredskap"
DSA har informasjon på ulike språk om korleis du kan beskytta deg mot atomulukker og meir spesifikt om jodtablettar.
På Statsforvaltaren si nettside finn du opplysningar om jodtablettar ved atomulukker.
Jodtablettar på apoteka
Reseptfrie jodtablettar er til sals på norske apotek. Myndigheitene tilrår at alle under 40 år, gravide, ammande og dei med heimebuande born kjøper tablettar for heimelagring. Tablettane kan gi vern mot radioaktivt jod ved atomulykker, men skal berre takast etter råd frå myndigheitene.
Jodtablettar i kommunen
For fleire år sidan fekk kommunen eit lager av jodtablettar, og har stort nok lager av jodtablettar til å dekkja barn og unge under 18 år, gravide og ammande.
Dersom myndigheitene gir beskjed om utdeling av jodtablettar har kommunen ein plan for korleis desse tablettane skal delast ut, både i skule/arbeidstida og i fritida.
Ver klar over at det er ikkje alle som treng jod
Assisterande helsedirektør Espen R. Nakstad uttalar 04.04.2022 i media:
"Ikke alle trenger jod
Et voksent menneske trenger bare én tablett. Barn skal ikke ta en hel en gang. Er du over 40 år trenger du ikke ta jodtablettene.
For personer over 40 år har jod ingen effekt fordi opptaket i skjoldbruskkjertelen er svært lavt, opplyser Nakstad.
Hovedmålgruppen for jodtabletter er barn under 18 år, gravide og ammende.
– Bare i helt spesielle situasjoner vil eksponering for radioaktivt jod medføre behov for at personer mellom 18–40 år trenger jodtabletter. Det er ingen automatikk i at jodtabletter blir nødvendig ved en atomulykke i Europa, men fordi det kan bli nødvendig i noen tilfeller ønsker vi å ha god beredskap for dette, sier Nakstad."